Da Sune kom til Frisk sommeren 2007 hadde han allerede tilnavnet Kung Sune, både fra sin tid i buret på 70-tallet og ikke minst etter et mirakuløst SM-gull fra trenerbenken med HV 71 i 1995.
Allerede etter et snaut år i Asker lød igjen Kung Sune-ropene da Frisk kunne feire et sensasjonelt seriegull i 2008 etter en uforglemmelig sesong. Det hadde vært noen magre år for Frisk, men Sune gjenreiste Frisk da han fikk et ungt lag i en fantastisk flyt rundt ledestjerner som Zucca og The Abbots.
Sune ble glad i Asker og klubben, og klubben var fornøyd med ham. Over to perioder skulle han lede laget i hele 9 sesonger. Totalt stod svensken i vår boks i 484 kamper, noe som utgjør hele 23% av alle klubbens kamper på toppnivå!
Jubeldagene i 2008 ble dessverre etterfulgt av to sesonger med store utskiftninger, trange rammer og derav skuffende resultater. Sune dro hjem til Sverige etter 3 sesonger i verdens vakreste bygd, men for Frisk fortsatte bare fallet. Det var en klubb som var i ferd med å etablere seg på tabellens to nederste plasser, som igjen ønsket Sune Bergman sine tjenester sommeren 2012.
Igjen skulle Sune løfte klubben vi er så glade i. Gjennom 6 nye sesonger etablerte Sune klubben som et lag som stabiliserte seg blant topp 4. Etter hvert brøt man også kvartfinalespøkelset da Sune tok laget til finalen i 2017 og semifinale i 2018. Spesielt sesongen 16/17 ble minnerik da klubben for første gang beseiret erkerival VIF i et play-off. Det endte til slutt i en dramatisk finalefeide hvor man virkelig ga suverene Oilers kamp til døra. Dette var klubbens andre finale på 15 år – begge under ledelse av Kung Sune (2008 og 2017).
Foto: Espen Hildrup
Tiden som fulgte, etter Kung Sune, har bekreftet at Frisk er etablert som et lag i toppen. Det skal Sune Bergman ha sin del av æren for. Sune var engasjert i jobben sin. Han var ærlig og aldri redd for å si sin mening eller gå i en diskusjon for det han stod for. Dette gjenspeilet måten han coachet sine lag på, med et klassisk 1-3-1 system som de fleste andre trenere mente var utdatert stod Sune på sine prinsipper med stor suksess. Til tross for at Sune var kjent for sin noe autoritære lederstil, lå det alltid et smil på lur og en tørrvittig kommentar. Det var mange som hadde stor respekt for Sune. Han kom alltid svært godt forberedt til både treninger og kamper. Sune var av «gamleskolen» når det kom til det å være til stede på jobb. Han var i Askerhallen morgen som kveld, uavhengig av resultat. Han var svært dedikert i jobben. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.
Hans engasjement for hockey var enormt, enten det var Frisk, norsk hockey, landslag eller lag i «Divisjon 1000» (som Sune selv ville sagt). En god hockeydiskusjon var noen Sune elsket. Han var ikke spesielt opptatt av å snakke om seg selv. Et godt eksempel på dette var hans siste samtale med Vidar Wold for 14 dager siden. Sune ønsket ikke snakke så mye om sin egen helse, men var heller opptatt av om troppen var fulltallig, at laget hadde trent bra den siste tiden og om alle var skadefrie og klare for CHL og kommende sesong.
Sune har satt tydelige spor etter seg med sin profesjonalitet og krav til både spillere og ledelse. Han handlet alltid etter hva han mente skulle til for å nå toppen. Dette er noe vi etterlever og bruker i vårt daglige arbeid, også nå. Vi er takknemlige for den tiden vi fikk med Kung Sune.
Vi lyser fred over hans minne.